Regjeringer eksisterer ved å låne for å finansiere de ulike aktivitetene som er nødvendige, inkludert offentlig utdanning, veier, sykehus og andre prosjekter. Å låne er en positiv ting for arbeidende økonomier med mindre det går ukontrollert og kommer ut av kontroll. Det er spesielt skadelig for et land å låne når økonomien er i en økonomisk nedgang. Den billige gjelden som samles kan fort bli uoverkommelig hvis den blir for høy og det ikke genereres nok penger i landet.
Å ha gjeld betyr ikke at et land er dårlig drevet eller økonomisk ustabilt - faktisk har noen av verdens største økonomiske makter mye av det. Men det er en fin grense mellom en sunn og usunn mengde. Bruttonasjonalproduktet (BNP) er en økonomisk indikator for økonomien i et bestemt land. Så forholdet mellom gjeld og BNP kan gi en viss innsikt i om gjeldslandet er i stand til å betale ut restgelden.
Når rentene er lave og et land går gjennom en økonomisk nedgang, kan det å låne penger være et mer attraktivt alternativ politisk og økonomisk enn å heve skattene som kan bremse veksten. Nøkkelen til staten er imidlertid at en regjering må være i stand til å kjøre et primært overskudd (overskuddet av skatteinntekter over programutgifter) tilstrekkelig til å betale tilbake det som ble lånt innen en fastsatt frist.
Noen ganger er skatteinntektene mindre enn forutsagt, og ved å låne kan en regjering dekke den midlertidige mangelen uten å kutte i utgiftene. Noen ganger er mangelen ikke midlertidig, og regjeringen har et strukturelt underskudd. De negative effektene på økonomisk vekst begynner så snart statsgjelden når rundt 60% av BNP i utviklings- og fremvoksende økonomier og omtrent 80% i utviklede nasjoner.
Her er de 10 mest gjeldsatte landene i Afrika.
Rang | Land | Gjeld i forhold til BNP |
1. | Sudan | 211.7% |
2. | eritrea | 175.6% |
3. | Kapp Verde | 137.6% |
4. | Mosambik | 125.3% |
5. | Zambia | 118.7% |
6. | Angola | 110.7% |
7. | seychelles | 110.4% |
8. | Egypt | 92.9% |
9. | tunisia | 91.2% |
10. | Republikken Kongo | 90.5% |